Brage liker ikke å legge seg. Slik er det bare. Så fort han nærmer seg sengen setter han i gang å protestere så høyt han kan, og kjefter skikkelig på foreldrene sine. Det er samme greia uansett hvor mye innsats vi legger inn i disse leggerutinene, om vi bærer han i armene i en halvtime så han bysses i søvn, om vi synger, leser, stryker han på hodet og ryggen, eller bare legger han rett ned og sier “nå må du sove”, og går ut av rommet. Så fort han nærmer seg sengen, blir han skikkelig forbanna. Han kjefter høylydt, kaster seg over på magen i protest og kaster bamser og smokker rundt om i sengen, mens jeg står der som en idiot å synger “når trollmor har lagt sine eleve små troll” på repeat og stryker og stryker han på ryggen mens han så klart står på alle fire med rompa i været. Med andre ord, det er lite som fungerer. Så nå har vi begynt å la han ligge å sutre alene i fem minutter til han roer seg selv, og tar han bare opp når han begynner å gråte ordentlig. Noen ganger fungerer det, mens andre ganger tar det lang tid. Mye opp og ned, kos, og nye forsøk.

Ok, litt dårlig bilde, men kameraet mitt ble glemt på barseltreff, og HTCen og jeg er ikke alltid venner dessverre. Dette er et av triksene Brage tok med hjem fra juleferie. Ikke værst å lære seg å stå på alle fire når man er et halvt år?

Kampen mot søvn er kjipt, og det aller vanskeligste med mammarollen synes jeg. Det finnes ingen fasit, det finnes bare en masse tips og formaninger om hva man ikke skal gjøre, som for eksempel at han IKKE skal ligge å gråte. Vi har virkelig prøvd alt vi har kommet over av andre måter å gjøre det på uten at det har fungert. Det har bare gjort det værre. Så noen ganger må man bare prøve alt, til og med det som går i mot anbefalingene fra helsesøster. Så får vi jo se da, om det kanskje blir vi som vinner denne kampen.

Hvilke leggerutiner har du for din(e) på dagtid og på kveldstid?

Dårlig samvittighet er et merkverdig fenomen egentlig. Punkt én; ofte har jeg dårlig samvittighet for ting jeg ikke skal ha dårlig samvittighet for, og punkt to; for de tingene jeg burde ha dårlig samvittighet for, er det ikke noe samvittighet i sikte overhode. Ta for eksempel den dårlige samvittigheten for min manglende oppfølging av alle de fine kommentarene jeg har fått fra dere hele julen, manglende lesing av fine bloggere, og manglende oppdateringer. Det er jo for så vidt ingen som tar skade av dette, og heller ingen rapporterte døsfall. Det er heller ingen klaging, ingen sure miner, og ingen som har påpekt det. For så vidt har det jo kommet noe fint ut av det, for jeg har brukt tiden på familiekos, god mat, spill, og jeg har *trommevirvel* SOVET masse i “ferien”!! Likevel sitter jeg her med en skål med is, og har skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke har brukt tiden min på bloggen.

Hvilket bringer meg over til punkt to; manglende dårlig samvittighet for ting jeg burde ha dårlig samvittighet for. Godterispising og enorme inntak av Pepsi Max. Hele julen har jeg begravd mine sorger i melkesjokolade og druknet meg i pepsi max, og til tross for at julen er over, det nye året har begynt, og alle ukeblader og aviser roper om slanking og bikiniform, sitter jeg her med en skål med oreo is uten et snev av dårlig samvittighet. Selv om tannlegen min gnir seg i hendene og har dollartegn i øynene på grunn av alle disse skadene både sukker og syre har gjort på tennene mine, og i et tappert forsøk på å redde de resterende tennene ved å hinte frempå om at “det kan være lurt å bruke tanntråd”, synes den dårlige samvittigheten å være død og begravd. Noe sier meg at prioriteringene mine burde jobbes med…

Dette nydelige julekortet fra fineste Kristel, og disse fine gavene til meg og Brage fra fineste Marie lå i postkassen da vi kom hjem fra Mo i Rana. Det finnes ikke ord som kan beskrive hvor utrolig mye jeg setter pris på dere <3

Dog har jeg så klart noen nyttårsforsetter som jeg så klart håper at jeg skal kunne klare å holde. De handler ikke om slanking, de handler ikke om trening, og de handler heller ikke om røykeslutt (sistnevnte har Brage tatt seg av i ett og et halvt år). Det handler om drama. Dette året skal være preget av mindre drama enn både 2010, og 2011. 2010 var året da NAV ble arbeidsplassen, min far skulle kutte meg ut av familien på grunn av at jeg ikke ville være med på hyttetur, jeg begynte i familieterapi, oppdaget at det ikke var jeg som var gal, men at pappa er alvorlig psykisk syk uten at hverken han eller mamma forstår omfanget og alvoret av det, og ble gravid som en fin liten overraskelse. 2011 var året da jeg og lillesøster fant hverandre emosjonelt sett og begynte på veien mot et fantastisk vennskap, Brage kom med brask og bram og overlevde akkurat, vi kjøpte bil, vi kjøpte leilighet, pappa gikk fysisk til angrep på lillesøster og prøvde å ta livet av seg.

For 2012 har jeg tatt noen valg som kan vise vei mot mindre drama og mer lykke. Noen ganger må man bare ha en pause fra de menneskene som gjør verden til et vondt sted. Så klart er det trist å miste, men noen ganger er det en pris man må være villig til å betale for sin egen og andres lykke. 2012 skal være året der min lille deilige familie skal stå i sentrum, der vi skal vokse og finne vår plass sammen, og i enden av året skal det se slik ut; i februar flytter vi inn i ny leilighet og Brage får sitt første barnerom, vi feirer Brages første påske, Stian og jeg har vært sammen i 4 år, lillesøster kommer hjem fra Nicaragua (det norske flagg, hurra-rop, boller og brus), Brages første 17.maifeiring, Brage fyller ett år, Brage begynner i barnehagen, kanskje reiser vi på vår første sydentur, og vi feirer vår første jul i vårt eget hjem med juletre, julekaker, gløgg og alt som hører med.

2012 skal bli et fint år, et stabilt år, et år som gir oss mange fine minner, og vet dere hvorfor? Fordi vi har så mange fine mennesker i livet vårt. Vi har alle dere som ikke bare titter innom og legger igjen spor, men som sender julekort og fine oppmuntringer fordi dere bryr dere, vi har alle de fine jentene som har vært mine nærmeste venninner siden vi begynte på skolen, Brage har verdens beste tante og onkel, verdens beste tremening, de beste besteforeldrene han kunne fått i Nordland, og vi har hverandre <3

Godt nyttår til dere alle!

Kristel har jeg fulgt lenge. Dere tenker sikkert “skriver hun bare om bloggere med mange følgere?” Ja, det gjør jeg kanskje, men det er ikke uten grunn. Mange av de bloggene jeg følger vokser seg stadig store og fine, og jeg er så utrolig stolt av de som får til! Bloggverden har nok av misunnelse og spydige ord, så jeg syns det er viktig å spre litt glede over de som får til noe. Kristel skriver om seg selv, hverdagen sin og om sine to nydelige barn. Det er gøy å lese om hvordan de utvikler seg, spesielt siden Brage er hakk i hel på Mats-Oliver. Som nybakt mamma er det mye man lurer på, og enda mer å bekymre seg over. og da er det så fint å ha noen forbilder, noen man kan lære litt av.

Kristel og jeg skulle egentlig treffes over en kaffekopp sist hun var i Oslo. Dessverre fikk jeg tidenes migrene den dagen og måtte holde sengen. Forhåpentligvis blir det ikke lenge til hun tar turen nedover igjen, eller til jeg vender nesen mot Trondheim. Så kanskje en dag kan vi ta den kaffen vi har tilgode. Kristel er en flott blogg å lese, og en jeg anbefaler alle å følge. Ta turen innom henne HER og legg igjen en fin kommentar.

Søndagsbloggen er en spalte hvor fine bloggere skal presenteres hver søndag. Du kan gjerne melde på din egen blogg, eller noen andre sin ved å sende meg en epost på phoebe.blogg@hotmail.com. Skriv gjerne ned noen ord om hvorfor akkurat den bloggen anbefales, og sleng med bildet du vil ha med i innlegget.

Q: Leser du denne bloggen?

So scared of breaking it that you won't let it bend

And I wrote two hundred letters I will never send

Sometimes these cuts are so much deeper then they seem

You'd rather cover up, I'd rather let them be

So let me be, and I'll set you free

Helt siden Brage så dagens lys har han slitt med eksem i panna, og har klødd seg som en gærning. Hva det kommer av aner jeg virkelig ikke, men det ser ut til å bli værre når han har på seg noe i ull. Resultatet av all denne kløingen er jo så klart at han, til tross for hyppig klipping av negler, konstant går rundt med kloremerker i panna, stakars.

Gode kremer mot sånt eksisterer ikke her i Norge. Vi har prøvd det meste apotekene kan by på, fra fettkremer, til Burt’s Bees bodylotion, til Babyline bodylotion, til Akrem, og en haug av andre merker jeg ikke husker navnet på og som har gått rett i søpla. Så da tok jeg kredittkortet fatt og surfet rundt på det store internettet på leting etter en mild, naturlig og parabenfri krem som funker mot eksem.

Jeg fant to fininger på feelunique.com, som ikke bare er fin mot eksem, såre babyrumper  men også på alt annet som er tørt, rødt og sårt på både baby og voksne. De er veldig fete, men trekker ganske raskt inn og etterlater huden fin og myk uten at de er fulle av  ingredienser som er *fysj*. Begge er ganske like og rimelige i pris. Så da vet dere det, at Balm Balm Baby Balm, og Móa The Green Balm anbefales til babyhuden.

 Q: Hva bruker du til huden i kulden?

Kari Rasmussen Sørlundsengen er en herlig jente. Det er bare ikke annet å si. Hun er tvers i gjennom vakker. En av de alle første kommentarene jeg fikk på min nyopprettede blogg på blogg.no for så mange år siden var fra denne nydelige jenta. Og siden den gang har vi fulgt hverandre fast. Bloggen hennes har vokst seg opp og frem, og det er så utrolig gøy å se hvor langt hun har kommet. Og det har hun jobbet hardt for!! En sommerdag for lenge siden var jeg så heldig å få hilse på henne sammen med Tone bak bloggen Tones tankesprell. Vi var tre fine jenter som skravlet over lystig drikke. Vi har lenge forsøkt å få til enda et slikt møte, men ettersom vi begge er veldig opptatte mennesker, viser det seg stadig å komme ting i mellom. I det minste er det et nytt år med nye muligheter.

Kari skriver fine innelgg om bryllup, film, bøker, musikk, trening og hva det måtte være som opptar henne i hverdagen. Hun er også veldig flink til å sette fokus på andre bloggere, og i den forbindelse skulle det bare mangle at hun får noen fine ord tilbake. Ta turen innom denne jenta, å legg igjen en fin kommentar. Denne jenta er det verdt å følge videre.

Søndagsbloggen er en spalte hvor fine bloggere skal presenteres hver søndag. Du kan gjerne melde på din egen blogg, eller noen andre sin ved å sende meg en epost på phoebe.blogg@hotmail.com. Skriv gjerne ned noen ord om hvorfor akkurat den bloggen anbefales, og sleng med bildet du vil ha med i innlegget.

Q: Leser du denne bloggen?

I know that it's true

It's gonna be a good year

Out of the darkness

And into the fire

I'll tell you I love you

And my hearts in the strangest place

That's how it started

And that's how it ends

I blant, når kvelden kommer snikende, gjør lysten på noe søtt det samme. Det er ikke alltid, man har noe godt i skapene, og lysten på å gå i butikken sent på kvelden er ikke alltid tilstede. Egentlig burde jeg så klart oppfordre alle til å ikke spise søtsaker på ukedagene, og jeg burde vel kanskje oppfordre alle til å holde seg unna sukker som en regel, men da ville jeg ha vært hyklersk. Så, hva gjør man når man har veldig lyst på noe søtt, og butikken er stengt, eller man ikke gidder å gå ut i vinterkulden? Da lager man noe godt fra bunnen av. Hva gjør man når man mangler mange av ingrediensene man trenger i en oppskrift? Da kombinerer, improviserer og tar man det man har tilgjengelig i kjøkkenskapet. Dette er IKKE cupcakes jeg har brukt mye tid på, de har ingen topping, og det ble ikke brukt noe tid på å pynte og dandere de. Så klart kan man jo gjøre som man vil med akkurat det. Der i mot smaker de sjokolade, er lett og rask å lage, og ganske så deilige på en hverdag. Og ingenting er vel bedre enn akkurat det?

Ingredienslisten kan du leke deg med ut i fra det du har tilgjengelig. Kanskje har du egg og melk som kan blandes i, kanskje har du raps eller solsikkeolje og ikke smør eller margarin, kanskje har du nøtter du vil blande oppi, eller kanskje du heller vil lage de uten kakao. Det er helt opp til deg, fantasien og det du har i skapet.

Mine ble stekt på 180 grader i 15 minutter midt i ovnen. Så da vet dere det.

Ingrediensene i mine reste-cupcakes:

2,5 dl sukker

3 dl mel

150 gram margarin

3 ss kakao

2 ts vaniljepulver

1,5 ts natron

1,5 ts bakepulver

1/2 liten pakke vaniljesaus

Q: Har du noen lure tips og triks til å stille søtsuget på en hverdag?

Hannah har jeg fulgt lenge, så lenge at jeg faktisk ikke kan huske når jeg begynte å følge henne. Hun begynte som en liten blogg, slik som min, og i gjennom uttallige innlegg der hun deler alle livets mørke og lyse stunder med oss, har hun vokst seg stor og strålende. Og det fortjener hun! Hannah har en psykisk diagnose, en diagnose hun er helt åpen og ærlig om. Hun er ansvarsfull, hun er tøff, hun er sterk og hun bugner over av integritet som vi andre bare kan drømme om. Og ikke bare er hun åpen og ærlig i bloggen sin, men hun er også en utrolig dyktig skribent. Hun er faktisk så dyktig at hun har skrevet en bok, og hun kan faktisk kalle seg selv en forfatter. Det er det mange bloggere som skulle ønske de kunne.

Hannah har fått til mye med bloggen sin. Den er med meg som både et sted jeg kan lære av, og et sted jeg finner styrke i. Har du ikke lest bloggen til Hannah før, så er dette en av de bloggene du må følge. Den er viktig.Besøk den HER

Søndagsbloggen er en spalte hvor fine bloggere skal presenteres hver søndag. Du kan gjerne melde på din egen blogg, eller noen andre sin ved å sende meg en epost på phoebe.blogg@hotmail.com. Skriv gjerne ned noen ord om hvorfor akkurat den bloggen anbefales, og sleng med bildet du vil ha med i innlegget.

Q: Leser du denne bloggen?

image home