Seriøst dere, jeg har igjen bevist at jeg IKKE burde ha bil. På mandag var jeg og Brage på besøk ute i der ingen skulle tru at nåkon kunne bu-land. Været var vått, glatt og skikkelig snøete. Vindusspylerne hadde fryst (hvordan går det an egentlig), og jeg trodde aldri jeg skulle finne frem til rett plass uansett hvor mye jeg brukte GPS, og hvor mye Gro fortalte meg veien. Men til slutt kom jeg altså frem, Gro og jeg spiste deilig hjemmelaget grønnsaksuppe og guttene våre lekte og hygget seg skikkelig i flere timer. Og så tenkte jeg at det var på tide å komme seg hjem. Brage og jeg pakket oss godt inn i ytterklær, spaserte ut i snøværet, spente oss godt fast inne i bilen, og rygget ut. I stedet for å rygge ut på veien, rygget jeg like så godt bilen rett ut i grøfta. FAEN!! tenkte jeg, mens jeg desperat prøvde å få bilen oppover, bortover, og bakover, men bilen spant og spant, og rikket seg ikke av flekken.

Gro og jeg tok fatt på prosjekt få-Tonje-opp-av-grøfta. Vi spadde bort snø og is, vi la kvister og planker under hjulene, men ingenting hjalp. Til slutt måtte vi bare innse at dette ikke kom til å gå uten hjep. Med to trøtte og sultne gutter, var det ikke annet å gjøre enn å gi opp. Heldigvis kunne pappan til Gro komme med kjetting, og på null komma nix, var bilen på rett kjøl, snudd riktig vei og Brage og jeg på vei hjem til han far. I det minste fikk både jeg og Brage treffe de fine foreldrene til Gro. De var bare helt fantastisk flotte mennesker. Og da jeg kom hjem, sto middagen på bordet. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, eller?

Resten av uken er en blanding av barseltreff og pakking. Med en liten Brage i hus, som har fått skikkelig dreisen på krabbing, er det ekstremt tidkrevende for å si det sånn. Det skal bli godt å bli ferdig med flyttingen. Om en uke, har vi nøklene! Hurra!

Q: Hvordan ser din uke ut?

For noen måneder siden, faktisk rett før bursdagen min i oktober, fikk jeg den glimrende ideen om at jeg måtte kjøpe en bil. Ja, ikke bare fordi jeg trengte den, noe jeg så klart gjorde hver gang jeg, Brage og alt utstyret hans skulle på tur, men fordi jeg MÅTTE ha en bil! Litt sånn som at jeg bare MÅ ha sjokolade hver kveld. Den følelsen. Så da tok jeg finn.no fatt, signaturen på ryggen og kjørte hjem i min helt egne gammelnye bil uten en eneste liten kunnskap om hva det faktisk vil si å eie en bil. For hva vet jeg egentlig om biler unntatt at de har fire hjul og et ratt som lager fin lyd når andre gjør idiotiske ting i trafikken? Veldig lite trodde jeg, og det lille jeg visste, viste seg å være FEIL! Noe som betyr at min kunnskap om bil er lik null, nix, nada.

Den lille røde har for så vidt alltid oppført seg fint og han har vært verdens hyggeligste venn på fire hjul. Den har brakt meg steder, aldri klaget på lite batteri, lite bensin, eller kulde. Så da han plutselig peip så sårt og blinket med batterilampen etter at jeg hentet den i Son etter ferien, tenkte jeg som så, at han bare hadde savnet meg, og klaget litt over at han ikke hadde fått kjøre nok med meg på noen uker. Innen jeg kom til Oslogrensen hadde han nemlig gitt seg. Dagen etter var det likedan. Han peip og blinket, og etter en liten stund, gav det seg. “Jaja, vi får vel kjøre langtur da”, tenkte jeg for meg selv, så han får ladet opp batteriet sitt igjen. Han har jo stått så lenge.

Familietur til Sverige ble planlagt. Vi spente fast Brage i bilsetet, og satte oss godt til rette i skikkelig turmodus. Batteriet blinket, bilen peip og vi syntes det var rart det ikke ville gi seg. Vi tenkte som så at den bare trengte tid til å lade seg opp, ettersom den var kald. Plutselig sluttet bilen å gi gass midt på E6. Så da satt vi der da, midt på E6 med skjegget i postkassen og en forbanna unge som både var sulten og syntes at mamman og pappan var verdens teiteste mennesker som hadde motorstopp uten å ta med mat til han. Noe jeg for så vidt ikke er uenig i for å si det sånn.

Vi ble tauet og satt av på toget hjem til Oslo uten billigkjøtt, godis og brus. Det var kanskje greit at det endte som det gjorde når jeg tenker meg om. S som stort sett er den negative av oss var egentlig ganske fornøyd for at det hele endte som det endte. Han slapp nemlig å dra på kjøpesenter. Likevel tar jeg med meg litt lærdom fra denne opplevelsen:

- Jeg vet ikke lite om bil, jeg vet ingenting.

- Jeg skal ikke tro at jeg vet noe før jeg er helt sikker.

- Hvis bilen blinker med et varsellys, kjør direkte til et verksted.

- Hvis bilen lager rare lyder, kjør direkte til et verksted.

- Ha alltid med middagsglass og dessert i stellebagen,
hvis ikke får du en forbanna unge på toppen av det hele.

- Hvis man beholder roen, ordner det seg alltid til slutt.

Q: HAR DU NOEN FLAUE HISTORIER MED BIL OG BILKJØRING?