Ok, jeg vet jeg har vært treg med å vise dere bilder av den nye leiligheten vår, og enda tregere med å lade opp batteriet på Canon G10′en. Og siden jeg enda ikke har ladet opp batteriet, tok jeg htc’en fatt og gikk på rundtur i leiligheten sammen med Brage. Her kommer bildene av leiligheten slik den ser ut med rot og esker rundt om kring. Vi har ikke hatt tid til å pakke ut alt enda, og heller ikke til å rydde og vaske enda :-p

Gangen

Her skal vi henge opp knagger, sette inn et skoskap og et stort speil. Veggen er hvit, og jeg har store planer om å male den i en litt mørkere og varmere farge, men jeg har ikke helt bestemt meg for hvilken enda. Trenger litt inspirasjon og tid først.

Puffen skal få en ny rund pute i en beige farge, som er litt bedre å sitte på. Har sett meg ut en fin en på Kremmerhuset.

Badet

Her skal vi få inn noen dekorative såper etterhvert.

En boks til vaskepulver fra Kremmerhuset skal få en bror etterhvert. Har til og med kjøpt inn en Dymo slik at jeg kan merke de med hvitt og farger.

Elsker å ha musikk på badet, så den søte radioen fra bokklubben fikk plutselig stå ute blant folk og ikke langt bak i skapet.

Kjøkkenet

Vi elsker at det er så mye skapplass på kjøkkenet og ble lykkelige over at vi faktisk fikk plass til stolen til Brage der også. Hurra!

Vi fikk endelig bestemt oss for hvilken kapselmaskin vi skulle kjøpe til oss selv i julegave. Det ble en Dolce Gusto og vi er utrolig fornøyd!

Spisestue

Spisestuen fungerer mest som oppbevarigsplass for øyeblikket, men vi har planer om å få inn et større spisestuebord med ordentlige stoler etterhvert.

Bragerommet

Her har vi foreløpig bare plassert inn alle møblene, og jeg har planer om å sette opp en tallerkenhylle til å ha bøker i, noen bilder, gardiner og pyntehyller etterhvert. Godt vi skal bo her mange år, for jeg har mange planer!

Soverommet

Her er et bilde av tapeten på den ene veggen på soverommet vårt. Den er skikkelig fin <3

Stuen

Stuen er litt sliten. Det er her jeg har størst behov for å gjøre om. På sikt vil jeg bytte tapet, male den i en beigeaktig sandfarge og henge opp bilder som passer fint inn. Tapeten er litt sliten og har sprukket litt opp, og den er malt hvit per i dag.

Vi har balkong <3 LOVE <3

Og lekeplass utenfor døren <3 Hurra!!

Q: Tror dere vi får det fint når vi kommer på plass?

Visste dere at brødskive med skinkeost kan brukes både som ansiktskrem og hårprodukt? I følge Brage er dette det nye innen skjønnhetspleie, og han syns det er spesielt fint å gni det godt inn i øynene. Denne uken har vi alle tre stått på hodet i vaskebøtta, skrubbet vegger, vinduer, speil og toaletter helt til klokken ni om kvelden, og likevel må vi bruke fredagskvelden på siste rest. I morgen leverer vi i fra oss nøklene til leiligheten på Sandaker, og kan endelig konsentrere oss om den nye leiligheten vi eier. Det skal bli veldig godt.

Ettersom min vanlige tannlege ikke klarte å finne røttene på tannen han skulle rotfylle, ble jeg sendt til en spesialist på tirsdag. Spesialisten startet så kjekt med å si at dette skulle bli “lett som en plett”, så han åpnet opp med stor iver, men etterhvert som han kom seg ned i tannen, klødde han seg mer og mer i hodet. Han bare “dette var litt vanskelig dette!” og jeg bare “mhmghm?” Hvorpå han svarte “tror dette kan ta litt tid liksom”. Så jeg satt der da med munnen på vidt gap med grønn ballong over munnen og prøvde å ikke få panikk de gangene han dekket både for nesen og munnen sånn at jeg ikke fikk puste. Tiden gikk og gikk, og det føltes ut som om jeg hadde sittet der en halv evighet da han plutselig ropte “hurra!! Jeg fant, jeg fant en rot”, og jeg lurte litt på om han forventet at jeg skulle ta frem flagg, korps og ballonger for å feire funnet, noe som egentlig er litt rart siden han er spesialist i nettop rotfylling, og siden det å pirke i røtter burde være daglig kost for han, men i stedet prøvde jeg å smile under alt utstyret som han hadde stappet inn i munnen, og strakk tommelen i været. Solen forsvant, og det ble helt svart ute. På det stadiet tenkte jeg at jeg kom til å bli der for alltid. Spesialisten var helt stille og jeg kan sverge på at det begynte å vokse grå hår på hodet hans. Til slutt slapp han bare alt utstyret i fra seg og sa “jeg gir opp, du må komme tilbake senere”, og jeg bare “jess!! Den er god!” mens jeg inne i meg forbannet hele tannlegeverdenen og ønsket at jeg hadde blitt født uten tenner, noe jeg for så vidt gjorde, men dere skjønner hva jeg mener.

Det fine med tannleger er at de gir deg så mye bedøvelse du bare måtte ønske, så det å sitte i timesvis med munnen på full gap er egentlig helt greit. Spesialisten hadde nok gitt meg litt av de gode greiene, for jeg tok meg selv i å tenke at det hadde vært gøy å se hva han holdt på med oppi der, enda jeg er av den rasen som kaster opp fordi jeg gruer meg, før jeg skal til tannlegen og bare går når jeg må, noe som har resultert i rotfylling. Ja, jeg vet, kjempe lurt å ikke gå til tannlegen!! Men det er når du går ut av døren deres det store smertehelvete begynner. Jeg trodde jeg skulle dø liksom, og dagen etter trodde jeg at jeg skulle dø enda mer, og dagen etter der var jeg sikker på at jeg kom til å dø av smerte, så da ringte jeg spesialisten og sa nettop det. Spesialisten bare “du kommer ikke til å dø, vi fakser over en resept på antibiotika, så ordner det seg”. Og i dag, fire antibiotikatabletter senere er det like forbanna vondt og jeg takker de høyere makter for smertestillende, og lover på tro og ære at jeg aldri mer skal hoppe over tanntrå og fluorskyll, eller tannlegebesøk.

På onsdag var jeg på jobbintervju da med nylig rotfylt tann og det kan ikke anbefales. Midt under intervjuet besluttet Hr.Smertestillende å slutte å virke og jeg tenkte for meg selv at hvis jeg bare smiler enda mer, og snakker litt fortere, så korter jeg ned tiden til jeg kan ta en ny dose. Så jeg plapret i vei i superfart og fremstilte meg selv som en godt over gjennomsnittet energisk og engasjert idiot, og tror at jeg på et tidspunkt skremte de litt fra å ansette meg. Så får vi se da, om de syns at halvgale jenter som smiler litt som The Joker i Batman, er verdt å satse på. Jeg krysser i alle fall alt som kan krysses for at jeg får den, for jeg vil jobbe der, og jeg er ikke veldig glad i å søke på jobber. Å selge seg selv er noe av det kleineste jeg vet om. Jeg liker bedre å bare jobbe til jeg stuper jeg.

Anywho… Sånn har uken min vært, nemlig HEKTISK! Men det er sånn jeg liker det (foruten tannlegegreier). Ønsker dere alle en super helg og håper dere har hatt en fin uke alle sammen <3

Q: Hva har dere gjort denne uken?

Det sies at man ikke vet helt hva man har før man mister det, og slik føles det i dag. Hele livet har min lillesøster og jeg kjempet i mot hverandre i et hjem med manipulering. Han som har sittet på tronen og styrt verden, har også styrt skylden og sendt den i mellom oss som en brennhet potet. Du er nødt til å sende den videre, for dersom du holder i den for lenge blir du brent, og den som blir brent, peker vi på og ler av. Men det siste halvannet året som har gått har vært anderledes. Vi funnet hverandre i galskapen. Den som venter på noe godt, venter aldri forgjeves. Jeg har endelig en søster, og hun er verdens beste!

Lillesøster er en av de sterkeste jentene jeg vet om. Livet har kastet alt det har av vanskeligheter mot henne de siste månedene, og hun svarte med å få to B’er på eksamen til jul. Hun har ramlet sammen og plukket seg opp igjen på egenhånd. Hun holder hodet over vannet, og i dag reiser hun helt til Nicaragua for å studere i tre hele måneder. Hun er så tøff og jeg kunne ikke ha vært stoltere. Hele familien (altså S, Brage og jeg) skal ta en tårevåt avskjed med henne på flyplassen i kveld. For første gang i mitt liv kan jeg med hånden på hjertet si at jeg virkelig kommer til å savne henne veldig den tiden vi er borte fra hverandre, men hun kommer snart tilbake. Tre måneder går fort!

Jeg hadde aldri i verden trodd at jeg skulle bli en av de mødrene som på død og liv skal trykke hver minste detalj om hva barnet gjør i trynet på alle rundt meg. Jeg syntes nemlig at sånne folk var dødsteite helt frem til åtte måneder siden. Og vips, så ble jeg sånn selv gitt! Det er litt sånn som da jeg i årevis gjorde narr av alle som så på Star Wars, så filmene, og oppdaget, pinlig nok, at de faktisk var utrolig bra, og måtte inrømme at jeg tok feil. Den følelsen. Så derfor, selv om dere sikkert syns det er skikkelig kjedelig å lese om, så må jeg bare fortelle hva Brage har lært seg. Han har nemlig begynt å strekke frem armene når jeg holder frem mine og sier “kom”!! Og ettersom jeg er mamma, så er jeg så klart skråsikker på at Brage er verdens smarteste unge <3

Brage og jeg har kost oss hjemme i dag. Vi har lekt på gulvet, hoppet i sengen og tøyset masse med hverandre. Han er en liten tullekopp, og det er så gøy at han begynner å kommunisere tilbake med andre lyder og bevegelser enn bare gråt og fekting med armer og ben. Resten av kvelden skal vi kose oss med deilig wok, sjokolade, potetgull, pepsi max og hverandre. Akkurat det fredager er til for. Jeg skal til og med prøve å få med meg “The Voice”(et program jeg egentlig ville holde meg unna) ettersom jeg hørte så mye positivt om det forrige gang. Fredager er til for å nytes dere, og det skal vi gjøre til det ytterste.

Q: Hvordan blir fredagskvelden deres?

Så stolt av julegaven fra onkel

Det er torsdag allerede og jeg vet ikke hvor dagene har blitt av. Sikkert samme sted som energien og søvnen tenker jeg, ettersom ingen av de tingene der synes å eksistere for tiden. Jeg vet det, jeg høres ut som en gammel plate som går på repeat med mine “jeg er sliten, Brage sover ikke, verden er ond” monologer, men sånn er nå livet som småbarnsmor. Man er konstant sliten! Dog… Verden er ikke ond. Verden er alt annet enn, skal jeg si dere. Selv om Brage har sluttet å sove om natten, så er han rett og slett en liten solstråle om dagen, som helt seriøst sjarmerer meg til tårer. Men lille Bragesen har fått vilje, og er bestemt som bare det. Han har den siste uken blitt ett stort stykke mammadalt. Han har blitt så mammadalt at han må være med meg i dusjen, for at jeg skal få dusjet, jeg kan ikke gå ut av synsvidde, for da gråter han store, såre tårer, og han vil aller helst sitte på armen å klemme meg hardt hele dagen lang. Det er herlig, og dritslitsomt på samme tid!

Noen som kjenner til dette? Er de vanlig rundt denne alderen?

Han har også den siste uken begynt å krabbe! Både på alle fire, i tillegg til å dra seg fremover og bakover på magen. For hver dag som går merker jeg fremgang, og det er så gøy! Nå er det ikke lenge før han reiser seg opp heller tror jeg, for han setter seg fint på knærne, og setter seg på rompa selv, og er veldig opptatt av å stå. Det er så rart å tenke på at han for 8 måneder siden var en stor-liten baby som lå helt stille i vuggen sin og kikket på meg. Nå sitter han i sengen sin grytidlig om morgenen, mens han holder seg fast i sprinklene, stirrer på meg og roper høyt om at han vil stå opp. Det forandrer seg så fort!

I går var Brage og jeg ute på lunch med Gudrun og Isak. Det var så utrolig koselig å treffe de igjen. Gudrun er verdens søteste jente, og jeg er så glad for å ha blitt kjent med henne. En av de fineste tingene med blogg er alle de fine menneskene man blir kjent med. Man er liksom ikke for gammel for å få nye venner selv om man har passert 26. Det var så gøy å se hvor stor og fin Isak har blitt siden sist. Han er så utrolig nydelig, rolig og tålmodig, og jeg koste meg så masse med han på fanget! Gudrun og jeg skravlet i vei om Oslo og Nord- Norge, hverdagen som småbarnsforeldre, søvnmangel og alt som alle andre mennesker syns er skikkelig kjedelig å høre om. Det er så godt å ha noen å snakke med som vet hvordan det er å ikke sove nok. Brage syns Gudrun er en kjempejente og syns det var så fint å ligge i armene hennes. Han var så klart stuptrøtt og nektet å sove, noe som så klart resulterte i at han sovnet sittende fremover i vognen sin til slutt. En ny trend vistnok, for det er ikke første gang for å si det sånn. Så da måtte jeg jo så klart ta bilde av den lille raringen min <3

God torsdag!

… når du står opp klokken 06:00 og syns du har sovet lenge.

… når du blir rørt og gråter hver gang du tror babyen smiler til deg, men innerst inne vet at det sikkert bare er luft i magen.

… når bæsj er starten på enhver samtale.

… når du går rundt i huset med det ene brystet hengende over singletten fordi du har glemt å trekke den opp etter amming nummer 1000.

… når du tar på deg en topp, oppdager en liten flekk med gulp og lar vær å bytte mens du tenker “jaja, den var ikke så ille”.

… når folk må rope til deg fordi du har blitt litt tunghørt av all skrikingen.

… når det å få i seg mat tar en time, og klesvasken tar en halv dag.

… når du får med deg alt på formiddags-tv og tar deg selv i å plutselig følge med på Days of our Life.

… når du bestandig tar feil av hvilken dag det er.

… når man plutselig ikke har tid til bloggen lenger.

… når du tar deg selv i å tenke at din egen baby er finere enn alle andre sin.

… når du blir rørt til tårer og mener bestemt at du har tidenes smarteste baby hver gang han får til noe nytt.

… når det å dusje blir dagens høydepunkt.

Noen dager er det rett og slett full fart fra morgen til kveld, slik som denne onsdagen. Jeg er oppe før hanen galer (les: Brage skriker). Selv om det er grusomt tidlig, er det godt å kunne ha morgenen for seg selv uten bleieskift, morgenstell og en liten gutt hengende på puppen. Dagen startes med en prat hos psykologen, og det skal virkelig bli godt å få renset litt opp hjernen etter en ny runde med ondskapsfulle meldinger fra han som gav meg liv. Jeg ringte faktisk Netcom i frustrasjon i går og ba pent på mine knær om å få sperre et telefonnummer, men det kunne de ikke. De er nemlig ekstremt inkluderende, og lever nemlig etter “alle, eller ingen”-prinsippet, så den eneste løsningen er å bytte telefonnummer. Duster!! Anywho…

Noen som vet om en fin app som sperrer uønskede samtaler og tekstmeldinger?

Etter dette skal Bragesen og jeg på helsestasjonen for en liten åttemånedersprat, og for å måles og veies. Brage var 4750 gram og 56 cm lang da han ble født, og på seksmånederskontrollen var han blitt 9345 gram og 72 cm lang. Det blir spennende å se hvor mye han har vokst de siste månedene. Hvis jeg skal tippe, tror jeg han har blitt 10 kg og 76 cm, men det får vi vite helt sikkert i morgen. Resten av dagen blir brukt på matlaging og bursdagsbesøk, og når vi er inne på matlaging…. Litt senere kommer et deilig middagstips som er kjapt, billig og sunt! <3

BTW: Gleder meg forresten veldig til å vise dere bildene fra den nye kolleksjonen til blingo. Fikk se de i går, og jeg forelsket meg skikkelig i alt for mange plagg <3 Noen ganger er det gøy å være meg! Og tusen takk for alle de supre tilbakemeldingene jeg har fått av dere de siste dagene både her, twitter og facebook. Dere er supre!

Q: Er dere spent på den nye kolleksjonen fra blingo?

Da har vi tippet over på 7 månedersalderen og vel så det. Og plutselig jo Brage mye mer flyttbar. Ingen ledninger eller duker er trygge lenger, da førstnevnte bare er positivt for kanskje det tvinger S til å rydde opp i de, og sistnevnte er vel egentlig ikke noe problem da vi faktisk ikke har noen duker. Brage har jo så klart lært seg noen nye triks og jeg har jo vist dere det ene trikset han lærte seg i julen, der han står på alle fire. Det jeg ikke har vist dere er at han også har lært seg å stå med rompa opp i været, slik som øvelsen “hunden”, for de som trener Yoga. Egentlig vil han opp å stå tror jeg, noe som resulterte i et helt sykt triks her om dagen. Han klarte å snurre sidelengs salto å slå hodet i gulvet. Et triks vi ikke får se igjen, med andre ord. Da ble han redd, mamman redd og det gjorde nok ganske vondt for han. Ikke at jeg klandrer han for det, for å si det sånn.

Har vi verdens tøffeste gutt, eller hva?

Vi er på dag nummer tre uten søvn nå. Delvis på grunn av at tann nummer tre er på vei ut, og delvis fordi… ja, dere vet… noen ganger tenker man bare litt for mye. Som en kombinasjon av søvnmangel og elendig vær har Brage og jeg innedag i dag. Og for å si det sånn, så syns Brage det er skikkelig kjedelig! Han tar opp en og en leke og kaster de rundt seg mens han kjefter og tramper i gulvet, og vil helst sitte på fanget, kose og bæres av meg. Nå tenker du sikkert at babyer ikke kan trampe ettersom de ikke kan gå, men da kan jeg fortelle deg at min baby ligger på magen og slår beina i bakken av full kraft når han er irritert, og i blant får han vondt og begynner å gråte, slik at jeg må ta han opp å trøste. Jeg tror han gjør det med vilje faktisk. Lille luringen!

Ettersom Brage er et stort matvrak som spiser oss ut av huset noen ganger, har han måttet ta til takke med tørre brødskiver med prim og leverpostei denne uken. Så klart tenkte jeg at siden jeg liker det, må jo Brage like det også, og det gjorde han jo, selv om han syns det var mer gøy å forme de som en deigklump å spytte de ut i hånda for videre studier. Raringen min :-)

Men dere. Har noe spennende å fortelle dere. Gleder meg til å kunne si litt om det i slutten av uken.

Håper dere har en fin dag alle sammen.

Klem fra oss <3

Brage liker ikke å legge seg. Slik er det bare. Så fort han nærmer seg sengen setter han i gang å protestere så høyt han kan, og kjefter skikkelig på foreldrene sine. Det er samme greia uansett hvor mye innsats vi legger inn i disse leggerutinene, om vi bærer han i armene i en halvtime så han bysses i søvn, om vi synger, leser, stryker han på hodet og ryggen, eller bare legger han rett ned og sier “nå må du sove”, og går ut av rommet. Så fort han nærmer seg sengen, blir han skikkelig forbanna. Han kjefter høylydt, kaster seg over på magen i protest og kaster bamser og smokker rundt om i sengen, mens jeg står der som en idiot å synger “når trollmor har lagt sine eleve små troll” på repeat og stryker og stryker han på ryggen mens han så klart står på alle fire med rompa i været. Med andre ord, det er lite som fungerer. Så nå har vi begynt å la han ligge å sutre alene i fem minutter til han roer seg selv, og tar han bare opp når han begynner å gråte ordentlig. Noen ganger fungerer det, mens andre ganger tar det lang tid. Mye opp og ned, kos, og nye forsøk.

Ok, litt dårlig bilde, men kameraet mitt ble glemt på barseltreff, og HTCen og jeg er ikke alltid venner dessverre. Dette er et av triksene Brage tok med hjem fra juleferie. Ikke værst å lære seg å stå på alle fire når man er et halvt år?

Kampen mot søvn er kjipt, og det aller vanskeligste med mammarollen synes jeg. Det finnes ingen fasit, det finnes bare en masse tips og formaninger om hva man ikke skal gjøre, som for eksempel at han IKKE skal ligge å gråte. Vi har virkelig prøvd alt vi har kommet over av andre måter å gjøre det på uten at det har fungert. Det har bare gjort det værre. Så noen ganger må man bare prøve alt, til og med det som går i mot anbefalingene fra helsesøster. Så får vi jo se da, om det kanskje blir vi som vinner denne kampen.

Hvilke leggerutiner har du for din(e) på dagtid og på kveldstid?

Julehandelen er slitsom både for store og små….