For å si det sånn så ble det ikke noe The Voice på meg i går. Avskjed på Gardermoen og ukens handlerunde tok litt mer tid enn vi hadde tenkt. Det har tydeligvis blitt populært å få motorstopp på E6 etter at vi gjordet det (kan leses om her), så på vei til Gardermoen kjørte vi forbi to stykker som hadde gjort det samme. En hadde til og med fått motorstopp i det midterste feltet. DRITLURT! En time i kø, med en baby kunne lett ha blitt ufattelig slitsomt, men heldigvis hadde jeg nektet han å sove på mange timer fordi jeg ville at han skulle sove i bilen i stedet. Jeg har tydeligvis vært ute en vinternatt før! Det ble en rar og fin avskjed med lillesøster. Klumpen i magen vokste seg stor og tårene kjentes godt i øyekroken da hun forsvant gjennom sikkerhetskontrollen. Hun er så tøff som reiser helt til Nicaragua!

Anywhoo.. Etter å ha jobbet oss igjennom handlelisten og løpt sikksakk gjennom hyllene på Rema 1000, med en sulten og trøtt baby, kom vi oss omsider hjem klokka ni på kvelden. Ni? Jammen, ni er jo ikke akkurat sent, tenker du sikkert. Men ni er to timer over leggetid, og tre timer forbi grøttid, og det kan få fatale følger, skal jeg si dere. Da våkner han stort sett hundre ganger i løpet av natten (Ja, hundre) fordi han er sulten. Det sier litt om hvor trøtt Brage var da lille Hr. Lakenskrekk, som helst skal ligge i armene mine å synges og bysses i søvn, protesterte høylydt og vrei seg mot sengen. Jeg sang og sang av full hals, og han kjeftet høyere og høyere, og til slutt la jeg han bare ned i sengen. Han kastet seg rundt halsen på bamsen sin og begynte å snorke med en gang. Da følte jeg meg ganske teit egentlig…

Men det er lørdag dere, og lørdag er musikkdag. Håper dere har kost dere med låtkjærligheten jeg har spredd i dag, for Ane Brun er fantastisk! Vi har pakket, kastet og ryddet i dag og vi har ikke en gang fått pakket ned en fjerdedel av alle tingene våre. Og jeg som er litt kontrollfrik begynner å kjenne litt på panikken. Men det ordner seg. Vi kommer i mål til slutt. Vi må bare raide Clas Olson for pakkeesker først. I kveld er det jo MGP, og MGP er kult. Til tross for at mine planer om å boikotte NRK etter at lisensmannen trengte seg på inn i mitt hjem uten hverken vennlighet, eller lov, så må jeg jo se på MGP. Og siden det er MGP, så må vi kose oss skikkelig, så i kveld blir det hjemmelaget lasagne ala S, der ikke en gang platene er ferdigprodusert, enda mer sjokolade, enda mer superchips, og masse mer pepsi max. Og den dårlige samvittigheten kan vi vente med til mandag, eller hva?

Helt ærlig er det ikke mye å rope hurra for i år heller, selv om nivået er høyere enn i fjor. Forrige uke heiet jeg på Cocktail Slippers, Rikke Normann og Tommy Fredvang, men det var bare Tommy som gikk videre av disse. I dag er det disse tre jeg håper går videre til finalen. Husk å skru på NRK klokken 19:55 i dag da dere.

For noen måneder siden, faktisk rett før bursdagen min i oktober, fikk jeg den glimrende ideen om at jeg måtte kjøpe en bil. Ja, ikke bare fordi jeg trengte den, noe jeg så klart gjorde hver gang jeg, Brage og alt utstyret hans skulle på tur, men fordi jeg MÅTTE ha en bil! Litt sånn som at jeg bare MÅ ha sjokolade hver kveld. Den følelsen. Så da tok jeg finn.no fatt, signaturen på ryggen og kjørte hjem i min helt egne gammelnye bil uten en eneste liten kunnskap om hva det faktisk vil si å eie en bil. For hva vet jeg egentlig om biler unntatt at de har fire hjul og et ratt som lager fin lyd når andre gjør idiotiske ting i trafikken? Veldig lite trodde jeg, og det lille jeg visste, viste seg å være FEIL! Noe som betyr at min kunnskap om bil er lik null, nix, nada.

Den lille røde har for så vidt alltid oppført seg fint og han har vært verdens hyggeligste venn på fire hjul. Den har brakt meg steder, aldri klaget på lite batteri, lite bensin, eller kulde. Så da han plutselig peip så sårt og blinket med batterilampen etter at jeg hentet den i Son etter ferien, tenkte jeg som så, at han bare hadde savnet meg, og klaget litt over at han ikke hadde fått kjøre nok med meg på noen uker. Innen jeg kom til Oslogrensen hadde han nemlig gitt seg. Dagen etter var det likedan. Han peip og blinket, og etter en liten stund, gav det seg. “Jaja, vi får vel kjøre langtur da”, tenkte jeg for meg selv, så han får ladet opp batteriet sitt igjen. Han har jo stått så lenge.

Familietur til Sverige ble planlagt. Vi spente fast Brage i bilsetet, og satte oss godt til rette i skikkelig turmodus. Batteriet blinket, bilen peip og vi syntes det var rart det ikke ville gi seg. Vi tenkte som så at den bare trengte tid til å lade seg opp, ettersom den var kald. Plutselig sluttet bilen å gi gass midt på E6. Så da satt vi der da, midt på E6 med skjegget i postkassen og en forbanna unge som både var sulten og syntes at mamman og pappan var verdens teiteste mennesker som hadde motorstopp uten å ta med mat til han. Noe jeg for så vidt ikke er uenig i for å si det sånn.

Vi ble tauet og satt av på toget hjem til Oslo uten billigkjøtt, godis og brus. Det var kanskje greit at det endte som det gjorde når jeg tenker meg om. S som stort sett er den negative av oss var egentlig ganske fornøyd for at det hele endte som det endte. Han slapp nemlig å dra på kjøpesenter. Likevel tar jeg med meg litt lærdom fra denne opplevelsen:

- Jeg vet ikke lite om bil, jeg vet ingenting.

- Jeg skal ikke tro at jeg vet noe før jeg er helt sikker.

- Hvis bilen blinker med et varsellys, kjør direkte til et verksted.

- Hvis bilen lager rare lyder, kjør direkte til et verksted.

- Ha alltid med middagsglass og dessert i stellebagen,
hvis ikke får du en forbanna unge på toppen av det hele.

- Hvis man beholder roen, ordner det seg alltid til slutt.

Q: HAR DU NOEN FLAUE HISTORIER MED BIL OG BILKJØRING?