Ettersom vi er så opptatte mennesker og bare driver med pakking og flytting denne uken, har jeg ikke svart dere på alle de fine kommentarene og epostene dere sender dessverre. Jeg har drit dårlig samvittighet for å si det sånn, men helt ærlig så er jeg så sliten når jeg setter meg ned at jeg bare koper ut i luften. Hodet er alle andre plasser og jeg klarer ikke en gang å tenke klart. Hver gang S spør meg om noe svarer jeg det motsatte av det jeg egentlig vil si, noe som resulterer i en haug med misforståelser og kaos. Flere som har hatt det sånn?

Alle ord blir lest opptill flere ganger ♥ Og vit at de settes utrolig stor pris på!! Skal sette meg ned å svare dere så snart jeg har litt overskudd til det, og internett er på plass i den nye leiligheten ♥ Som plaster på såret for at jeg er så fraværende har jeg planlagt en giveaway. Dette skal jeg skrive mer om etterhvert. Planen er at den skal gis bort så fort jeg runder 50 følgere på Bloglovin. Nå har jeg 40. Hurra!! Også synes jeg at dere er så fantastiske at det er veldig på tide å vise hvor mye jeg setter pris på dere. Det kommer også en annen givaway etterhvert som er sponset av en superfin nettbutikk. Gleder meg til å fortelle mer om dette ♥ Nå er i alle fall alle tingene våre flyttet fra den ene leiligheten, til den andre og utpakkingen er godt i gang. Vi har en enorm jobb forran oss, men det er nå vi skal skape et hjem, og det er så gøy! Håper dere har hatt en strålende uke, og at dere får en fin helg sammen med kjære.

Stor klem fra oss ♥

Herlighet dere, nå er dagen jeg har mast om i tre måneder her. ENDELIG!!, tenker dere sikkert. Jeg er utrolig klar over at jeg har mast og kjast om denne flyttingen en del for mye i det siste, og at dere garantert er lei av å høre om den, men jeg lover at det er siste innlegg om flytting på en stund. Leiligheten på Sandaker er snudd på hodet, og alle de hundretusen eskene våre blir bært nedover trappen av barske flyttekarer, en etter en. Brage og jeg befinner oss i en tom leilighet på Oppsal med bare hverandre som selskap, og noen stakkars esker som venter på å bli tømt og vist frem. Egentlig trodde jeg dette skulle bli dødskjedelig, men Brage er så god underholdning at han seriøst er mye bedre enn alle tvserier til sammen! Tror det blir en komiker ut av han her altså. Anywho…

Vi har hendene fulle i dag med flytting, møbelmontering og utpakking. Vi kommer til å bruke hele natten på å pakke ut, for i morgen kommer det besøk fra vinterlandet Mo i Rana, og det er kanskje litt ufint å be de om å sove i pappesker? En kjip ting er det da. Vi har ikke internett! Så hvordan klarer hun å skrive innlegg da?, tenker dere sikkert. Jo, da skal jeg fortelle dere at dette innlegget er skrevet i fortiden! Freaky!!

Vi ønsker dere en strålende fredag og håper dere koser dere hvor hen dere er. I kveld skal vi pakke ut til The Voice, mens vi drikker oss tullete på pepsi max.

Q: Hva bruker du fredagen til?

Du vet når du drømmer at du er i en labyrint, der du løper og løper og alle veier ender i en vegg? Du vet når du skal flytte og du pakker og pakker, men du føler at du aldri nærmer deg målet?  Jeg har pakket alle bøkene våre, alle spillene, alle filmene, playstationspill, alle Brage sine ting, et helt servise, alle pyntegjenstader, lys og masse vinglass. Likevel står halve leiligheten igjen og gjør narr av meg. Den følelsen. Det at jeg og S har forskjellige måter å løse ting på blir så sinsykt tydelig i slike situasjoner. Flytting setter virkelig både tålmodigheten og forholdet på prøve! Det er nesten VÆRRE enn å skru IKEAmøbler. True story! Gutter er rett og slett rare. Det kan virke som om de blir mer slitne av å tenke på å å gjøre ting, enn å faktisk gjøre de, og i stedet for å gjøre noe med det i praksis, venter de heller på at det gjør seg selv (at vi gjør det for dem). Sånn er det i alle fall her. Når jeg pakker, planlegger, planlegger og atter planlegger, stenger S seg inne på et rom med pcn og har kun enstavelsesord å svare på ethvert spørsmål. Og ber jeg han om å utdype det, kommer det et dypt sukk, etterfulgt av “må du mase sånn?”.  Han er så stressa, stakars, at når han skifter bleier på Brage, kommer Brage tilbake med strømpebukser bak-fram. Da er man forvirra da! Flere som har det sånn?

Anywho… Det er ingenting som får fart på pakkingen som den amerikanske versjonen av The Voice. Som en musikkprogramentusiast jeg er, finnes det ikke noe program som passer bedre for meg. Det som skiller The Voice fra andre programmer er at deltakerne allerede kan synge, så du føler ikke at du ser på en dårlig karaokekveld på puben, slik som du gjør med Idol og X-faktor. Også digger jeg dommerne da. De løfter hele programmet opp i skyene. Det er herlig humor, morsomme fraser og krangling. Brage digger også The Voice. Han stiller seg på alle fire forran tvn og smiler fra øre til øre. Kanskje det blir en liten rockestjerne av den lille sjarmøren vår! Det hadde vært kult!

I kveld skal jeg gi den norske versjonen en sjanse også, å se om det også er verdt å se på de neste fredagene. Vi skal spise chicken tandoori med nanbrød, masse sjokolade og superchips og drikke pepsi max. Jeg har fått skikkelig dilla på stratos dobbel. Både hvit sjokolade, og melkesjokolade. NAM! Har dere smakt den?

Q: Hvordan blir din kveld?

Seriøst dere, jeg har igjen bevist at jeg IKKE burde ha bil. På mandag var jeg og Brage på besøk ute i der ingen skulle tru at nåkon kunne bu-land. Været var vått, glatt og skikkelig snøete. Vindusspylerne hadde fryst (hvordan går det an egentlig), og jeg trodde aldri jeg skulle finne frem til rett plass uansett hvor mye jeg brukte GPS, og hvor mye Gro fortalte meg veien. Men til slutt kom jeg altså frem, Gro og jeg spiste deilig hjemmelaget grønnsaksuppe og guttene våre lekte og hygget seg skikkelig i flere timer. Og så tenkte jeg at det var på tide å komme seg hjem. Brage og jeg pakket oss godt inn i ytterklær, spaserte ut i snøværet, spente oss godt fast inne i bilen, og rygget ut. I stedet for å rygge ut på veien, rygget jeg like så godt bilen rett ut i grøfta. FAEN!! tenkte jeg, mens jeg desperat prøvde å få bilen oppover, bortover, og bakover, men bilen spant og spant, og rikket seg ikke av flekken.

Gro og jeg tok fatt på prosjekt få-Tonje-opp-av-grøfta. Vi spadde bort snø og is, vi la kvister og planker under hjulene, men ingenting hjalp. Til slutt måtte vi bare innse at dette ikke kom til å gå uten hjep. Med to trøtte og sultne gutter, var det ikke annet å gjøre enn å gi opp. Heldigvis kunne pappan til Gro komme med kjetting, og på null komma nix, var bilen på rett kjøl, snudd riktig vei og Brage og jeg på vei hjem til han far. I det minste fikk både jeg og Brage treffe de fine foreldrene til Gro. De var bare helt fantastisk flotte mennesker. Og da jeg kom hjem, sto middagen på bordet. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, eller?

Resten av uken er en blanding av barseltreff og pakking. Med en liten Brage i hus, som har fått skikkelig dreisen på krabbing, er det ekstremt tidkrevende for å si det sånn. Det skal bli godt å bli ferdig med flyttingen. Om en uke, har vi nøklene! Hurra!

Q: Hvordan ser din uke ut?