Her tenkte jeg egentlig at jeg skulle skrive en lang avhandling om denne låta. Jeg har skrevet og slettet, skrevet og slettet, men de eneste ordene jeg har lyst til å formidle til dere er: Gossip er kult i hvilken som helst form, fasong og rytme. Du kan høre på hvilken som helst låt, fra hvilket som helst album, og du vil elske det! Det gjør i alle fall jeg, og denne nye låta er ikke noe unntak for å si det sånn”. Jeg gleder meg som en unge til det nye albumet kommer 22.mai og jeg lover på tro og ære at jeg skal spille det igjen og igjen helt til samboeren min tar plata og kaster den ut av vinduet, og da skal jeg kjøpe en ny å spille det enda mer.
Da albumet til Marina and the diamonds, The Family Jewels, dukket opp som ut i fra løse luften og traff meg i hodet med et brak, hørte jeg omtrent ikke på annet hele 2010. Låtene Mowgli’s Road, Hollywood og I Am Not a Robot gikk på repeat i ørene mine, og da sommeren var over, høsten kom, og gled over i mørkere melankolsk musikk, hadde hjertet mitt et savn etter mer fra dette bandet. Nå kommer det mer. Albumet Electra Heart kommer 30.april, og i går kom låta Primadonna ut til oss som en forsmak på det som kommer. Låta er vårlig, lett, dansbar og fengende. Jeg elsker den disneyaktige fuglekvitringen som preger Marinas stemmeprakt. Dog er det ingenting ved denne låta som er veldig nyskapende, ei heller ulikt andre gode låter fra Marina, så hvis noen spør meg om hvorfor de skal kjøpe dette albumet over The Family Jewels, kan jeg dessverre ikke svare de på det basert på denne låta, for hvis jeg setter mine favoritter fra The Family Jewels opp mot denne, vinner definitivt The Family Jewels. Dersom dette hadde vært mitt aller første møte med Marina and the diamonds, hadde nok saken stilt seg litt anderledes. Men jeg kommer nok til å høre i hjel denne også jeg da…
Primadonna girl, yeah
All I ever wanted was the world
I can't help that I need it all
The primadonna life, the rise and fall
You say that I'm kinda difficult
But it's always someone else's fault
Got you wrapped around my finger, babe
You can count on me to misbehave
- Marina and the Diamonds “Primadonna”
Det er ikke bare harryhandel, melodifestival og campingliv som kommer fra våre kjære naboer i Sverige, og heldigvis for det. Fra Sverige kommer også Lykke Li, en av de kuleste kvinnelige artistene jeg vet om. Lykke Li er lykke, drømmer og behagelig dansbart. Lykke Li passer seg fint på en solskinnsdag, men også i regnet. Og lurer du på hvorfor jeg digger denne dama? Hør på låta da vel.
Det eksiserer en kvinne med magiske evner. Hun klarer å vri alt hun lager inn til musikalske følelser, og treffer deg på steder i hjertet du ikke trodde eksisterte. Hun klarer å fremkalle følelser du trodde for lengst var begravet. Hun sprer mørket, fortvilelse, kamp og håp. Susanne Sundfør, du klarer noe som ingen andre klarer, du blir ikke bare bedre og bedre for hvert album, du hopper opp på et helt nytt nivå for hvert album. Jeg bøyer meg i støvet. Her er White Foxes.
Noen ganger er drømmepop det eneste jeg orker å høre på. Musikk som får fantasien til å sette røtter, og drømmene til å gro. First Aid Kit er et slikt band, og albumet the Lion’s Roar er magi på plate.
Den beste musikken i verden er i mine øyne stort sett norsk. Da jeg var ung var dette kvalitetsmusikk i mitt hjerte. I dag er det fremdeles kvalitetsmusikk i mitt hjerte. Og de spiller på Slottsfjellet i sommer. Selv om jeg sikkert ikke får dratt i år heller.
Endelig, selv om det allerede har rukket å bli en aldri så liten stund siden, har det kommet en ny fantastisk hit fra Donkeyboy. De har vært savnet, de har blitt spilt, må de bli her for alltid og aldri forsvinne igjen. I <3 City boy.
