Her tenkte jeg egentlig at jeg skulle skrive en lang avhandling om denne låta. Jeg har skrevet og slettet, skrevet og slettet, men de eneste ordene jeg har lyst til å formidle til dere er: Gossip er kult i hvilken som helst form, fasong og rytme. Du kan høre på hvilken som helst låt, fra hvilket som helst album, og du vil elske det! Det gjør i alle fall jeg, og denne nye låta er ikke noe unntak for å si det sånn”. Jeg gleder meg som en unge til det nye albumet kommer 22.mai og jeg lover på tro og ære at jeg skal spille det igjen og igjen helt til samboeren min tar plata og kaster den ut av vinduet, og da skal jeg kjøpe en ny å spille det enda mer.
Da albumet til Marina and the diamonds, The Family Jewels, dukket opp som ut i fra løse luften og traff meg i hodet med et brak, hørte jeg omtrent ikke på annet hele 2010. Låtene Mowgli’s Road, Hollywood og I Am Not a Robot gikk på repeat i ørene mine, og da sommeren var over, høsten kom, og gled over i mørkere melankolsk musikk, hadde hjertet mitt et savn etter mer fra dette bandet. Nå kommer det mer. Albumet Electra Heart kommer 30.april, og i går kom låta Primadonna ut til oss som en forsmak på det som kommer. Låta er vårlig, lett, dansbar og fengende. Jeg elsker den disneyaktige fuglekvitringen som preger Marinas stemmeprakt. Dog er det ingenting ved denne låta som er veldig nyskapende, ei heller ulikt andre gode låter fra Marina, så hvis noen spør meg om hvorfor de skal kjøpe dette albumet over The Family Jewels, kan jeg dessverre ikke svare de på det basert på denne låta, for hvis jeg setter mine favoritter fra The Family Jewels opp mot denne, vinner definitivt The Family Jewels. Dersom dette hadde vært mitt aller første møte med Marina and the diamonds, hadde nok saken stilt seg litt anderledes. Men jeg kommer nok til å høre i hjel denne også jeg da…
Primadonna girl, yeah
All I ever wanted was the world
I can't help that I need it all
The primadonna life, the rise and fall
You say that I'm kinda difficult
But it's always someone else's fault
Got you wrapped around my finger, babe
You can count on me to misbehave
- Marina and the Diamonds “Primadonna”
Det er ikke bare harryhandel, melodifestival og campingliv som kommer fra våre kjære naboer i Sverige, og heldigvis for det. Fra Sverige kommer også Lykke Li, en av de kuleste kvinnelige artistene jeg vet om. Lykke Li er lykke, drømmer og behagelig dansbart. Lykke Li passer seg fint på en solskinnsdag, men også i regnet. Og lurer du på hvorfor jeg digger denne dama? Hør på låta da vel.
Det er mars dere! ENDELIG! Den helvetes tunge, mørke, kjipe, drittårstiden vinter er forbi og det går mot vår. VÅR! Jeg har lyst til å stå på taket, slå ut med armene og rope av all min kraft, litt sånn som Tarsan. Men jeg skal ikke det altså. Jeg lover. I stedet skal jeg lage en liste over ting jeg gleder meg til denne våren.
JEG gleder meg til å se hestehoven sprette opp av bakken, høre fuglene kvitre og se at verden våkner til liv
JEG gleder meg til å kjenne varmen fra solen i nakken
JEG gleder meg til å bytte ut tunge, store vinterjakker og sko med lette vårjakker og sneakers
JEG gleder meg til å kose meg ute på balkongen med en bok i solen
JEG gleder meg til å se Brage lære seg å gå
JEG gleder meg til å begynne å jobbe igjen
JEG gleder meg til å oppdage nye artister, for våren er tid for musikk
Og sist men ikke mins gleder jeg meg til å reise på husmorferie med bestisen min til fineste London
Det eksiserer en kvinne med magiske evner. Hun klarer å vri alt hun lager inn til musikalske følelser, og treffer deg på steder i hjertet du ikke trodde eksisterte. Hun klarer å fremkalle følelser du trodde for lengst var begravet. Hun sprer mørket, fortvilelse, kamp og håp. Susanne Sundfør, du klarer noe som ingen andre klarer, du blir ikke bare bedre og bedre for hvert album, du hopper opp på et helt nytt nivå for hvert album. Jeg bøyer meg i støvet. Her er White Foxes.
Noen ganger er drømmepop det eneste jeg orker å høre på. Musikk som får fantasien til å sette røtter, og drømmene til å gro. First Aid Kit er et slikt band, og albumet the Lion’s Roar er magi på plate.
OMG! Nå har dere ropt om hvor fantastisk The Voice er i to uker, så da måtte jeg jo bare gi det en sjanse. Og jeg har bare en ting å si, det var TAMT! Seriøst. Den eneste av dommerne som var litt kul, og som så ut som om han hadde lyst til å være der var Yosef, ellers så det ut som resten var plassert på en eller annen kjip forelesning i statsvitenskap, med en eller annen kjip foreleser. Ikke at jeg egentlig klandrer de, for det var jo bare kjipe deltakere som sang kjipe sanger og som så ut som om de syntes The Voice var det kjedeligste de noen gang hadde vært med på. Merker en VISS forskjell på den norske og den amerikanske versjonen for å si det sånn. Skjerpings til dommerne!! Det er lov å vise litt mer entusiasme liksom. Kanskje dere får en ny sjanse neste uke. Vi får se…
Men, det er jo MGP i dag, og jeg føler at jeg burde være mer entusiastisk egentlig. Dog er jeg så skuffet, ja, jeg er SÅ SKUFFET over det norske folk som sendte en amerikansk countryartist til finalen i stedet for dette:
Så egentlig vurderer jeg å boikotte hele greia. Spesielt siden Plumbo med Ola Nordmann ligger an til å vinne liksom. Ikke at det er noe galt med Plumbo altså, men det passer seg vel egentlig litt bedre sammen med en flaske voksenbrus på en sommerdag i lystig lag, enn i en eurovisionfinale? Eller kanskje vi bare vil tape? Ikke vet jeg. I det minste skal jeg gjøre mitt for de jeg har litt tro på, og det er ikke mange igjen av de for å si det sånn. Men her er de jeg har lyst til å se i finalen. Husk å skru på NRK klokken 19:55 da dere, og for all del stem på noe annet enn Plumbo. Pliiiiiiis!
Den beste musikken i verden er i mine øyne stort sett norsk. Da jeg var ung var dette kvalitetsmusikk i mitt hjerte. I dag er det fremdeles kvalitetsmusikk i mitt hjerte. Og de spiller på Slottsfjellet i sommer. Selv om jeg sikkert ikke får dratt i år heller.
