Så stolt av julegaven fra onkel

Det er torsdag allerede og jeg vet ikke hvor dagene har blitt av. Sikkert samme sted som energien og søvnen tenker jeg, ettersom ingen av de tingene der synes å eksistere for tiden. Jeg vet det, jeg høres ut som en gammel plate som går på repeat med mine “jeg er sliten, Brage sover ikke, verden er ond” monologer, men sånn er nå livet som småbarnsmor. Man er konstant sliten! Dog… Verden er ikke ond. Verden er alt annet enn, skal jeg si dere. Selv om Brage har sluttet å sove om natten, så er han rett og slett en liten solstråle om dagen, som helt seriøst sjarmerer meg til tårer. Men lille Bragesen har fått vilje, og er bestemt som bare det. Han har den siste uken blitt ett stort stykke mammadalt. Han har blitt så mammadalt at han må være med meg i dusjen, for at jeg skal få dusjet, jeg kan ikke gå ut av synsvidde, for da gråter han store, såre tårer, og han vil aller helst sitte på armen å klemme meg hardt hele dagen lang. Det er herlig, og dritslitsomt på samme tid!

Noen som kjenner til dette? Er de vanlig rundt denne alderen?

Han har også den siste uken begynt å krabbe! Både på alle fire, i tillegg til å dra seg fremover og bakover på magen. For hver dag som går merker jeg fremgang, og det er så gøy! Nå er det ikke lenge før han reiser seg opp heller tror jeg, for han setter seg fint på knærne, og setter seg på rompa selv, og er veldig opptatt av å stå. Det er så rart å tenke på at han for 8 måneder siden var en stor-liten baby som lå helt stille i vuggen sin og kikket på meg. Nå sitter han i sengen sin grytidlig om morgenen, mens han holder seg fast i sprinklene, stirrer på meg og roper høyt om at han vil stå opp. Det forandrer seg så fort!

I går var Brage og jeg ute på lunch med Gudrun og Isak. Det var så utrolig koselig å treffe de igjen. Gudrun er verdens søteste jente, og jeg er så glad for å ha blitt kjent med henne. En av de fineste tingene med blogg er alle de fine menneskene man blir kjent med. Man er liksom ikke for gammel for å få nye venner selv om man har passert 26. Det var så gøy å se hvor stor og fin Isak har blitt siden sist. Han er så utrolig nydelig, rolig og tålmodig, og jeg koste meg så masse med han på fanget! Gudrun og jeg skravlet i vei om Oslo og Nord- Norge, hverdagen som småbarnsforeldre, søvnmangel og alt som alle andre mennesker syns er skikkelig kjedelig å høre om. Det er så godt å ha noen å snakke med som vet hvordan det er å ikke sove nok. Brage syns Gudrun er en kjempejente og syns det var så fint å ligge i armene hennes. Han var så klart stuptrøtt og nektet å sove, noe som så klart resulterte i at han sovnet sittende fremover i vognen sin til slutt. En ny trend vistnok, for det er ikke første gang for å si det sånn. Så da måtte jeg jo så klart ta bilde av den lille raringen min <3

God torsdag!

Brage liker ikke å legge seg. Slik er det bare. Så fort han nærmer seg sengen setter han i gang å protestere så høyt han kan, og kjefter skikkelig på foreldrene sine. Det er samme greia uansett hvor mye innsats vi legger inn i disse leggerutinene, om vi bærer han i armene i en halvtime så han bysses i søvn, om vi synger, leser, stryker han på hodet og ryggen, eller bare legger han rett ned og sier “nå må du sove”, og går ut av rommet. Så fort han nærmer seg sengen, blir han skikkelig forbanna. Han kjefter høylydt, kaster seg over på magen i protest og kaster bamser og smokker rundt om i sengen, mens jeg står der som en idiot å synger “når trollmor har lagt sine eleve små troll” på repeat og stryker og stryker han på ryggen mens han så klart står på alle fire med rompa i været. Med andre ord, det er lite som fungerer. Så nå har vi begynt å la han ligge å sutre alene i fem minutter til han roer seg selv, og tar han bare opp når han begynner å gråte ordentlig. Noen ganger fungerer det, mens andre ganger tar det lang tid. Mye opp og ned, kos, og nye forsøk.

Ok, litt dårlig bilde, men kameraet mitt ble glemt på barseltreff, og HTCen og jeg er ikke alltid venner dessverre. Dette er et av triksene Brage tok med hjem fra juleferie. Ikke værst å lære seg å stå på alle fire når man er et halvt år?

Kampen mot søvn er kjipt, og det aller vanskeligste med mammarollen synes jeg. Det finnes ingen fasit, det finnes bare en masse tips og formaninger om hva man ikke skal gjøre, som for eksempel at han IKKE skal ligge å gråte. Vi har virkelig prøvd alt vi har kommet over av andre måter å gjøre det på uten at det har fungert. Det har bare gjort det værre. Så noen ganger må man bare prøve alt, til og med det som går i mot anbefalingene fra helsesøster. Så får vi jo se da, om det kanskje blir vi som vinner denne kampen.

Hvilke leggerutiner har du for din(e) på dagtid og på kveldstid?